Filmer

Last inn flere filmer
01 November 2015

Marias Hode

28 gammel får Maria vite at hun har brystkreft. Hun har delt sin historie og sine tanker og jeg fikk en utfordring.

10. august i tikket denne mailen inn i innboksen min:

Jeg ønsker å be deg om hjelp.

Jeg har en fantastisk venninne som fikk brystkreft i midten av juni i år, hun er diagnostisert med kreft type 3. Det er den mest aggressive, men som det fortsatt er mulig å bli kurert for. Jeg snakket med henne i dag, hun er ved godt mot, smiler og tuller som alltid. Hun startet sin første cellegiftbehandling i dag, så hun går en tøff tid i møte. Hun jobber i barnevernet, er 28 år og har dedikert store deler av livet sitt til å ivareta og hjelpe andre. Hun er dessverre ikke spesielt god til å be om hjelp eller trøst selv. Hun bor i Bergen så vi møtes ikke så ofte lenger, men jeg ønsker virkelig å hjelpe henne best mulig i tiden fremover. Jeg vil ivareta og støtte henne sånn som hun garantert ville gjort for meg. Hun er så god og sprudlende at du aner ikke :)

Nå ser jeg at jeg skriver meg litt bort her, men det jeg lurer på er om du kunne laget noen kule hodeplagg? Helst av den typen som er lett og ta av og på. Jeg kan se for meg at det er for energikrevende å lage en type turban-oppsats, på de tyngste dagene.

Hun kommer til å miste håret, hun har langt lyst hår, og det er noe av det hun gruer seg til. Samt å miste øyebryn og vipper. Hun er redd for å miste sin femininitet og at dette skal være ødeleggende for henne og kjæresten. Jeg tror derfor at et prangende hodeplagg eller flere kunne gjort susen.

Med din hjelp kan jo hodeplagg til og med bli kult.”

_IMG5432

Foto: Francisco Munoz

EN UTFORDRING MED MENING. Man føler seg stort sett hjelpeløs når man hører slike historier, også vil man så inderlig kunne gjøre NOE. Og her var det jo faktisk noe jeg kunne gjøre. Å få lov til å bruke min syinteresse til å gi Maria en god opplevelse, så jeg på som en ære.

Jeg kjøpte tyll, perler, silketørkler og hodeplagg i vintagebutikker og satte i gang med oppdraget. Det ble fire hodeplagg til forskjellige anledninger.

Untitled

Oppskriftene på alle hodeplaggene finner du HER, om du vil ta fatt på nål og tråd og gi noen i samme situasjon som Maria et nytt hodeplagg!

 

En uke etter at pakken med hodeplaggene til Maria var postet, skulle jeg på en jobb i Bergen og var så heldig at jeg fikk henge noen timer med henne.

IMG_0174

MITT MØTE MED MARIA. Jeg møtte Maria i resepsjonen på hotellet der jeg bodde, og vi gikk oss en tur langs brygga i Bergen. Maria har glitrende øyne og et stort og levende smil. Hun har en myk stemme, og virker veldig avslappet samtidig som hun spruter energi. Jeg følte jeg hadde møtt henne mange ganger før og at vi har hatt det masse gøy sammen selv om vi møtes for aller første gang i Bergen.

 Vi er to jenter på 29 år. Begge er håpløst sosiale optimister, vi liker å danse alene på klubb til krampa tar oss og vi elsker nye og spennende utfordringer. Men i år fikk vi to veldig forskjellige utfordringer i livet. 13.august fikk jeg vite at jeg er gravid med mitt første barn. 4.juni fikk Maria vite at hun har brystkreft. Det hele føles ekstremt urettferdig.

Men det er Maria som spør først, -Hvordan føler du deg?

…Jeg?! Hvordan føler JEG meg?!?! Det føles banalt og feil å si at jeg er litt trøtt og nakken er stiv, så jeg spør om hun provoseres over sånne filleting når hun går hver tredje uke og fyller kroppen med cellegift for å bli kvitt kreftcellene. Det gjør hun ikke. – Alle sliter med sitt, sier hun.

Og dette er essensen av Maria. Jobben hun brenner så inderlig for handler om at andre skal ha det bra. Maria følger opp fosterbarn og passer på at de trives og har det godt. Og dette sitter igjen selv etter at hun har fått kreftdiagnosen, blitt sykemeldt og burde fokusere på hvordan HUN har det.

IMG_0169

KULEN SOM FORANDRET ALT. Maria oppdaget en kul i brystet i mars i år og gikk til legen for å sjekke det. Hun ble bedt om å komme tilbake etter åtte uker for å se om kulen gikk bort av seg selv. Man kan få kuler som forsvinner rundt menstruasjon også er det svært uvanlig at så unge kvinner får brystkreft. Det er umulig å vite om Maria kunne unngått spredning til lymfeknutene på denne tiden, men hun vil anbefale alle jenter om å heller sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite, og være sta når det kommer til kroppen.

-Jeg tror uansett det er viktig å stå på sitt, noe som kan være vanskelig for man vil kanskje ikke overdrive om det ikke er noe. Jeg tenker uansett: Ikke vent, men få det sjekket på mammografi eller ultralyd heller en gang for mye, for at de kan komme i gang med behandling snarest mulig dersom det skulle være kreft. Legen min er fortsatt fantastisk, og hun har vært svært tilgjengelig for meg siden. Jenter må følge med på sine egne bryster, og sjekke seg ved endringer!

SJOKKBESKJEDEN. 4. Juni var Maria på mammografi og fikk vite at hun har brystkreft. Hun skulle ønske hun ikke var alene da hun fikk sjokkbeskjeden.

– Det er lurt å ha noen med seg. Jeg fikk beskjeden på mammografi-timen, før de tok biopsi, og dette var noe jeg ikke forventet. Jeg var alene. Hadde jeg visst at beskjeden kunne komme da, så hadde jeg tatt med meg en støtteperson. Mitt råd er uansett å ta med seg støtte når en skal på sykehuset. Jeg har ikke tall på hvor mange leger og sykepleiere jeg har møtt. Jeg hadde fortrukket færrest mulig, men dette kan man ikke styre. Så det å ha med seg noen som støtte er godt. Man får mye informasjon og det er vanskelig å huske alt. Da er det greit å ha fire ører.

_IMG5617

Foto: Francisco Munoz

DANSEGULV SOM TERAPI. Maria har bare vært ”kreftpasient” i fem måneder. Hun er opptatt av å dyrke gledene hun gjorde før hun ble syk. For Maria er jobben, det sosiale og et tomt dansegulv det beste som finnes og som får henne til å glemme det vonde.

– Jeg er svært sosial av meg, og forsøker å holde det ved like nå. Jeg har alltid likt å danse, så når jeg går på byen så må det oppnås i løpet av kvelden. Sist jeg var ute med jentegjengen, så måtte de dra tidlig hjem, men jeg hadde ikke fått danset ferdig. Så da fant jeg et utested med dansegulv, spurte om jeg kunne gå med noen inn dit så det ikke så teit ut at jeg gikk inn alene med bart hode og det hele. Så fulgte de meg inn, og jeg fant to flotte afrikanske damer som jeg fikk danse med til jeg følte det var nok. Da føler jeg meg fri.

MARIAS BARN. Maria jobber i barneverntjenesten på Askøy, og nå når hun er sykemeldt savner hun det enormt mye.

– Det er de barna som ikke kan bo med foreldrene sine jeg har ansvar for, og følger dem opp videre i fosterhjem. Det er jo mange skjebner der ute, og de barna jeg har møtt så langt i jobben har hver og en gjort stort inntrykk på meg. Så jobben min brenner jeg for!

Maria mener sykdommen ikke har forandret henne så mye. Hun er litt mer dårlig og sliten, og når det er verst er hun mindre sosial. Men hun har humøret med seg og er opptatt av å være sosial. Der henter hun energi. Maria har fått øynene opp for at det er så viktig å gjøre det man elsker, det som gir energi fremfor det motsatte. Det gode humøret holder en stund. Men hun har dårlige dager. Dager hun er sint og lei. Dager det hele bare føles så utrolig urettferdig.

Maria lener seg på alle rundt seg som står der klare for å ta imot henne når som helst. Venner, familie og kjæreste. Men å skulle fortelle de man er mest glad i i hele verden at man har fått kreft, er ingen lett byrde.

– Det var utrolig tøft å informere de nærmeste. Det er rett og slett en forferdelig bombe å skulle slippe. Bare broren og kjæresten min visste at jeg skulle på mammografi. Vi var alle ganske avslappet og tenkte det skulle gå fint. Men det gjorde det jo ikke. Det ble mange å informere, og jeg ønsket å informere de nærmeste selv. Men av praktiske årsaker måtte jeg fortelle det til hver enkelt, hver for seg. Jeg skulle kanskje ønske at jeg fikk samlet dem alle, slik at jeg slapp å slippe bomben så mange ganger. Å si ”Jeg har fått kreft” og se reaksjonene, det gjorde så utrolig vondt hver gang. I ettertid tenker jeg at jeg kunne bedt om hjelp til å formidle dette. Det er jo så mange som vil gjøre noe for å hjelpe, og det kan være en fin måte å hjelpe til på.

Min opplevelse er at de aller nærmeste synes det var godt at de ble fortalt dette av meg alene. Så har man overskudd til det, er det nok mange som setter pris på det.

Men alle er forskjellige, både syke og pårørende.

_IMG5611

Foto: Francisco Munoz

ET FERSKT FORHOLD PÅ PRØVE. Maria hadde bare vært sammen med kjæresten sin, Kristian, i to måneder da hun oppdaget kulen i brystet sitt. Forholdet ble brått seriøst. Maria himler med øynene når hun sier at hun ikke kan forestille seg hvordan det var å være han da. Maria tenker på hvordan HAN hadde det da HUN fikk vite at hun hadde brystkreft. Maria har spurt Kristian i ettertid hvordan han klarte å takle det så bra som han gjorde. Da svarte han

– Det hjelper å være veldig forelsket.

Det er viktig for Maria å gi Kristian pauser. For det er intenst å se den man elsker være syk. Hun har bedt han reise på jakt, og ta noen turer og gjøre det han liker og som han får energi av. Slik at det blir en pause fra sykdommen. Men hun er også opptatt av å la sine nærmeste hjelpe til, fordi det hjelper dem.

– Jeg tror både kjærester og foreldre, søsken og andre føler seg veldig hjelpeløse. Det er viktig at jeg lar dem hjelpe. For eksempel ved å lage middag til meg, eller så tar jeg dem med meg på til sykehuset. Jeg opplever at det gjør dem godt å kunne gjøre noe for å hjelpe.

Som den Maria er, tenker hun mye på hvordan de rundt henne har det oppi denne situasjonen. Hun har valgt å være svært åpen rundt sykdommen. Dette har vært viktig for henne og det er noe hennes pårørende har satt pris på:

– Både det at jeg snakker om sykdommen, men ikke minst at jeg har vært tydelig på hva jeg har behov for og ikke har behov for. Jeg har vært ærlig om hvordan jeg har det, både på godt og vondt. Dette gjør det lettere for dem i forhold til hvordan de skal forholde seg til meg, og lettere for meg som da får den støtte og hjelp, eller ro og fred alt etter det som er behovet. Dette gjør også at de har følt seg mer inkludert. Jeg har vært åpen og ærlig og latt også mine pårørende åpne seg om det som skjer, sine følelser og spørsmål. Dette har de satt veldig stor pris på.

_IMG5442

Foto: Francisco Munoz

BARBERTE HODET SELV. Maria er en svært vakker jente. Hun liker å pynte seg, har på seg en delikat og lett bluse, frisk rouge og lipgloss. Kreft fører ofte med seg fysiske forandringer som kan være veldig krevende for mange. Maria valgte å ta styringen over dette selv.

– Jeg klippet mitt lange lyse hår kort, før jeg barberte det bort. Så la jeg ut bilde av meg selv både på Facebook og på Snapchat. Dette var for å gjøre møtesituasjoner mer behagelig da andre er forberedt på hvordan jeg ser ut. Jeg har en parykk, men har ikke tatt den i bruk enda.

EN STOR BEKYMRING. Da Maria ble operert for brystkreft, fikk hun satt inn et brystimplantat under samme operasjon, noe hun er veldig glad og takknemlig for. Men hårtap og brystoperasjon er ikke de eneste fysiske endringene hun og andre brystkreftpasienter med samme behandling må gjennom. Den store faren for å bli steril snakkes det ikke like mye om.

– Det å ha brystkreft som ung byr på så mye mer enn det å være syk. Det største fokuset er jo på å bli frisk, men sykdommen bringer med seg en annen stor bekymring som jeg kjenner veldig på; Jeg blir mest sannsynlig steril av hormonbehandlingen. Både cellegift og hormonbehandling i over 5-10 år gjør at kroppen fort kommer i overgangsalderen og slutter å produsere egg. Dette er det lite snakket om, både på sykehuset og blant venner. Så når jeg er dårlig og nedfor, er dette noe jeg syns er utrolig vanskelig å forholde meg til.

Det er jo et liv etter brystkreften. Maria tenker ikke bare på å bli frisk, men drømmen om barn etter sykdommen.

– Det jeg opplever er at alle rundt meg, også helsepersonellet, er opptatt av at jeg skal bli frisk. Det er jo jeg også, men jeg er også veldig opptatt av tiden etterpå, samliv og det å skulle få barn, noe jeg drømmer om. Kan man stoppe på hormonbehandling for å forsøke? Men blir man da friskmeldt etter 5 år, som er vanlig…? Må jeg begynne å tenke på adopsjon? Dette er noen av de spørsmålene som dukker opp. Plutselig må jeg og min fantastisk støttende kjæreste ta stilling til disse tingene, svært tidlig i forholdet.

_IMG5582

Foto: Francisco Munoz

FRYSTE EGG. Som nygravid er det veldig spesielt å høre Marias bekymringer rundt det å ikke kunne få barn. Det å kunne helt ubekymret lage et barn uten komplikasjoner med den man elsker, tar man nesten for gitt. Men det er fortsatt en mulighet for at Maria og Kristian kan få egne barn. Hun har operert ut en eggstokk og det er muligheter for å kunne sette den inn etter at hun er ferdig med cellegiftbehandling. Dette er foreløpig gjort med svært få kvinner, så det er vanskelig å si noe om resultatet av dette. Men det gir håp.

– Det å ha mulighet til å operere ut en eggstokk er viktig at unge kvinner vet om, slik at de får gjort dette før cellegiftbehandlingen starter og muligheten forsvinner…

_IMG5468

Foto: Francisco Munoz

FREMTIDEN

Maria har fire cellegiftkurer igjen. Deretter skal hun strålebehandles daglig i fem uker og hormonbehandling skal hun holde på med i fem til ti år til. Å måtte gå på den årlige mammografien for å se etter tilbakefall er noe hun gruer seg til. Men hun gleder seg stort til å legge stråling og cellegift bak seg, leve livet og nyte det til det fulleste. Maria håper og drømmer om å få barn, enten det blir egne, adoptiv eller fosterbarn. Og Maria glitrer i øynene når hun snakker om alt som skal gjøres. Barna i fosterhjemmene hun skal følge opp, en drøm om å reise til Afrika og alle dansegulvene hun skal slite ut.

_IMG5603

Foto: Francisco Munoz

SJEKK DEG. HANDLING FORAN ORD.

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner i Norge.

I Norge blir alle kvinner mellom 50 og 69 år innkalt til Mammografiprogrammet hvert andre år. Om det er brystkreft i familien, eller man har merket forandringer i vevet blir man innkalt tidligere. Det er svært sjeldent at kvinner under 30 får brystkreft. Men det skjer. Så man må kjenne sine bryster!

Jeg tok en prat med min kjære legefar om hva vi jenter skal se eter når det kommer til forandringer i brystene våre. Han nevner følgende med stort alvor:

 

  • Kjenn på brystene jevnlig, bli kjent med de så du merker om noe forandrer seg. Jobb deg rundt brystet, gjerne med krem eller med såpe i dusjen!

 

  • Vær obs på hudforandringer, appelsinhud rundt brystet eller områder med store porer.

 

  • Se deg i speilet! Om brystene plutselig er asymmetriske skal du ta kontakt med lege. Vær obs på om brystet forandrer form.

 

  • Kjenn etter kuler i brystet, knuter i armhulen, eller generelt forandringer i vevet.

 

  •  Om plutselig brystvorten er trukket innover eller det kommer blod eller væske fra brystvorten skal du sjekke deg

 

Disse tingene kan være ufarlig, med det skal ikke være opp til deg å vurdere det, når det kommer til brystene dine, er det lov til å være hypokonder!

Les mer på kreftforeningen sine sider og støtt Rosa Sløyfe HER!

Blogglistenhits

Andre artikler

Stjerner i sikte

Lag vårens IT-skjørt av et gammelt olaskjørt du har liggende!

DIY URO

Lag babyuro av gamle klær!

Leftovers

La meg vise deg hvordan man får nye sko av et buksebein.