Filmer

Last inn flere filmer
07 Januar 2016

Min korte tubakarriere.

Jeg bommet like mye på antrekket i Filharmonien som da jeg startet å spille tuba i 4.klasse.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Min karriere som musiker er like kort som jeg var da den startet. Jeg gikk i 4.klasse. Jeg var den desidert minste på trinnet, men jeg elsket høyt. Jeg elsket en fyr i korpset så høyt at jeg tenkte at den eneste måten å få plass i hjertet hans på var via samspillet til skolekorpset som foregikk i gymsalen hver onsdag kveld. Christian spilte kornett, men for meg var det så mye mer enn å spille, han tryllet. Måten han snurpet sammen den lille munnen og presset ut øynene i det kornetten ga fra seg lyd, var det vakreste jeg hadde sett. Jeg ville også spille kornett. Eller trompet, eller fløyte eller et eller annet lite noe som passet en jente som ble kalt myggen fordi hun var så liten.

Men de hadde bare en tuba igjen på lageret i den fuktige korpskjelleren. Og jeg tok den. Alt for kjærligheten. Jeg dro med meg tubaen hjem og mor utstyrte meg med alpelue, reflekser og en gammel barnevogn som jeg kunne trille tubaen til korpsøvingen med. Men da jeg oppdaget at jeg måtte sitte alene i et klasserom med en litt eldre korpsgutt, som ikke var i nærheten av like hot som Christian, og lære å spille anstendig tuba før jeg kunne være med i samspillet, måtte jeg rett og slett gi opp.

Jeg skjønner absolutt ingenting av noter og når jeg denne uken så hele filharmonien sitte å stemme instrumenter og følge dirigenten til punkt og prikke, er det som at jeg er lam og alle de kan gå. Jeg har rett og slett ikke evnen. Jeg kjenner en enorm ærefrykt rundt instrumenter. Jeg er livredd for hva de kan finne på… Som denne harpen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Men denne uken var jeg tilbake blant instrumentene med noe så feiende flott som Filharmonien i Oslo Konserthus. Jeg var så heldig og få lede Hydro sin nyttårskonsert. Tema var Sør Amerika og stykkene som ble spilt var alle spekket med rytme og varme fra dette deilige kontinentet. I et par timer kunne vi glemme minusgradene ute og raggsokkene i skuffen hjemme.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

IMG_0547

Det er mange grunner til at jeg synes dette var stas og få lov til å stå på scenen sammen med Filharmonien. En av grunnene er at min kjære far har hatt abonnement og gått fast i Filharmonien en gang i måneden de siste 25 årene. Jeg skal innrømme at jeg har ertet han og kalt han en jålebukk. Jeg har sagt med fisefin vestkantstemme “oooooh, skal de i filharmoniiiiien nå herr Skavlan”.Han kaller det en times meditasjon. Og det skjønner jeg veldig godt nå.

Men som en ekte pappajente som alltid er ute etter å imponere faren sin, så blir det ikke stort bedre enn å stå på scenen i Oslo Konserthus med Filharmonien og dirigenten Vasili Petrenko i ryggen.

IMG_0521

Måtte sende selfie til fattern. Som bevis.

Men var ikke bare min fars aksept som gjorde at jeg synes det var flott og få være med å feire Hydro og den klassiske musikken. 

I likhet med Hydro er jeg jo veldig opptatt av gjenbruk. For min del gjelder det gamle kjoler og klær, for Hydro gjelder det vannkraft med sin uendelig resirkulerbarhet og gjennom å utvikle verdens mest klimaeffektive aluminiumproduksjon.

Filharmonien og den klassiske musikken er jo også et meget godt eksempel på gjenbruk. Tidløse stykker man kan hente frem og bruke om og om igjen. Skape ny energi. Kanskje med litt redesign for å gjøre stykket mer aktuelt eller mer passende anledningen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Med gjenbruk og Sør Amerika som tema, pluss at jeg er smelt på tjukka hadde jeg en helt ypperlig anledning til å bruke denne blomstrete, litt tangoinspirerte kjolen fra Lanvin, som faktisk passer nå som jeg har struttemage. Jeg har arvet den av en eldre dame og den er fra samme år som Oslo Konserthus, 1977.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Ettersom tema var Latin Amerika og samba, tenkte jeg det var gøy å ha på seg et skikkelig sambantrekk og dro på med fjærpryd på hodet. Skal innrømme at jeg angret litt da jeg sto klar bak scnenen som den som virkelig hadde bomma på antrekket og hadde tolket det som en kostymefest.

IMG_0531 IMG_0546

Men dirigenten digga den og jeg sa han kunne låne den når som helst! 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg hadde med meg gla´guttene Nikki, Thomas og Tony som satt i salen. De er relativt ferske filharmonigjengene, men elsket det. Det var terapi og sjel og ører. EKTE musikk, fremført av norges beste. Jeg vil virkelig, usponsa, anbefale dere å ta en tur i Filharmonien. Det er ikke bare for folk med kamferdrops i vesken og grått lokk på toppen.

God fornøyelse!

 

Blogglistenhits

Andre artikler

Stjerner i sikte

Lag vårens IT-skjørt av et gammelt olaskjørt du har liggende!

Enarmet banditt

Med en liten dose kleptomani, en god saks og en gammel skjorte, har du deg en ny topp.